Før fredagens kamper i French Open i tennis

Tredje runde, folkens. Det er det vi har i vente i dag. Og man begynner å bli litt bekymret for nivået fra kvartfinalene og fremover. Det kommer ikke til å holde samme nivå som det gjorde i Roma – ikke i åttedels- og kvartfinalene – men semifinalene og finalen, det som faktisk betyr noe, der kan vi fortsatt håpe på skikkelig bra saker.

I går var det De Minaur som var den store spilleren som røk ut. Jeg så faktisk ikke vendingen, men man kan jo lure på hvordan det der skjedde. Maskinen De Minaur knekker mot tøysekoppen Bublik. Det føltes veldig merkelig.

Også Mensik røk ut. At han tapte mot Rocha, som ikke engang er en toppspiller på challenger-touren, det er utrolig overraskende – men som jeg har sagt noen ganger i det siste: Jeg synes ikke Mensik er så god som rankingen hans tilsier etter seieren i Miami.

Fils var nær ved å tape. Det er litt synd å miste Munar. Han er sjelden like god som motstanderne sine, men han kjemper, kjemper litt mer, og så kjemper han litt til etter det også. Men Fils har en utrolig innstilling. Jeg har sagt tidligere at han er som en blanding av Monfils og Tsonga, men han har også en holdning de aldri hadde – spesielt ikke Monfils. Det er ganske utrolig egentlig, for frem til denne sesongen var det det mentale som var problemet hans. Han gikk ofte rundt og klagde og irriterte seg over ting. Nå derimot – nå er han en ekte vinner. Jeg tror han er en av de spillerne som kommer til å få veldig mange supportere de neste ti årene. Jeg tror til og med at mange vil ha ham som sin absolutte favoritt.

Jeg synes også Lehecka bør nevnes. Han satte Davidovich skikkelig på plass. Det var klasseforskjell.

Sinner, Zverev, Draper og Djokovic kom seg videre. Jeg holdt på å skrive «enkelt», men det var det vel neppe for Draper. Men Monfils gikk tom for bensin allerede mot slutten av det fjerde settet, og da var det i praksis avgjort for Draper. Merkelig likevel. Klart man kan tenke at Monfils spiller litt over evne – det kjenner jeg igjen. Men at han skal være så ekstremt mye dårligere trent enn alle andre, det synes jeg er litt teit egentlig. Det var ikke noen spesielt lang eller tung kamp i går. Likevel var han så sliten at han knapt gjorde et ærlig forsøk på å serve hjem fjerde sett.

Det var gårsdagen. Nå skal vi se på dagens kamper.

Det kan kanskje bli litt bra tennis mellom Navone og Musetti, men følelsen er at Musetti er bedre på alt – og da er jo Navone fortsatt kanskje ganske god. Vanskelig å tro at det blir jevnt der.

Khachanov–Paul er en fin kamp, men er de kanskje litt kjedelige? Kanskje. Paul har vært litt shaky til nå og virker ikke som han er i toppform. Men han leder 2–0 i innbyrdes oppgjør, senest i Madrid for et par uker siden. Jeg lurer på om det ikke kan bli litt tungt for Khachanov dette – å skulle prøve å slå gjennom Paul på en litt tregere grusbane enn i Madrid. Vi får se.

Borges–Popyrin – det er ikke særlig bra for å være tredje runde i French Open. Det kan vi være ærlige om.

Halys – han må jo være en av de mest ustabile spillerne. Når han er god, så er han en servekanon som også er ganske god i spillet. Når han er dårlig, prøver han knapt å slå til serven og virker usikker i alt. Nå virker det som han har truffet formen til denne turneringen, og skal det komme en større overraskelse i dag, så tror jeg den kan komme der. Med trykk på «kan». Rune er selvsagt en mye bedre spiller – ingen tvil om det – men han er jo ikke alltid helt stabil. En av dagens mer interessante kamper, vil jeg si.

Oddsen på Shelton – den føles veldig god. Gigante slo jo riktig nok Tsitsipas, men det var jo ikke akkurat en toppversjon av Tsitsipas han slo. Han kommer ikke til å kunne lure bort Shelton på samme måte, og ja, et sted der ute – Shelton er en stabil toppspiller. Gigante er ikke engang blant de beste på challenger-touren. Grus taler selvsagt til Gigantes fordel, men jeg tror ikke det holder.

Medjedovic er fortsatt så lavt ranket som nummer 74 i verden. Han blir nok en av dem som klatrer mest i år. Jeg tror han er klart bedre enn Altmaier.

Han er litt av en luring, Dzumhur. Eller klovn, om man vil. Han lot som han ikke merket at han vant sist mot GMP. Det gikk nok alle på, men det var skuespill. Han har alltid en hel del sprell for seg. Men også litt underholdende, så hvem vet – kanskje han byr på litt show mot Alcaraz. Alcaraz pleier jo å være ganske lett å få med på litt moro. Men det blir jo neppe noen særlig tenniskamp – de to er ikke akkurat på samme nivå.

Tiafoe mot Korda? Jeg vet ikke. Hvor gøy pleier det egentlig å være når amerikanerne møter hverandre? Som regel ikke så veldig.