Tittelmatch – en nyhet i tennisen

Jeg står tidlig opp om dagene nå for tiden. Kanskje er det alderen, hva vet jeg. Eller så er det kanskje litt for moro med sport, så man må liksom opp og få i gang dagen. Det er for øvrig dette som gjør at dere i prinsippet alltid har opptakt til dagens store sportsbegivenheter i kampoversikten her på TVmatchen, allerede når dere våkner, eller i det minste i nær tilknytning til dette. For hva ville sport vært uten opptakt, uten oppladning? Det er jo liksom det som er greia litt. I min verden handler sport i veldig stor grad om å ha noe å se frem til. Er det alltid så utrolig morsomt å se på? Av og til, av og til ikke, men å alltid ha noe å se frem til, det er viktig.

Denne morgenen våknet jeg i god tid til å kunne se tittelkampen i UFC mellom Khamzat Chimaev og en eller annen, en sørafrikaner, navnet er ikke relevant for dette innlegget, så jeg gidder ikke bruke 30 sekunder på å slå det opp. Chimaev, som for øvrig bodde i mer enn 10 år i Sverige, før han kom frem til, og også gjerne fastslo, at han slett ikke likte Sverige, og han holder nå til i Dubai. Det får man jo gjøre om man vil.

En jækel til å bryte er han i hvert fall, og han tok mellomvektstittelen ved å én gang i hver runde bryte ned motstanderen sin, og så lå han der og malte på litt. Noe av det merkelige med den sporten, vil jeg si, er at det ikke anses som passivt å bryte ned motstanderen og så bare ligge oppå ham – men hva vet jeg. Mine kunnskaper der, de er elendige, men som tilskuer skjer det jo ikke så mye, og publikum buet også en del til slutt, selv om seieren visstnok var en av de mer overlegne i en tittelkamp.

Så, hvorfor skriver jeg om UFC?
Jo, jeg funderte jo i går litt på de siste ukers tennis. Om at Masters-turneringene i Toronto og Cincinnati kanskje ikke helt har føltes som Masters-turneringer pleier å gjøre, av ulike grunner som jeg listet opp og spekulerte rundt.

Men i morges, da jeg også hadde sett sammendraget av semifinalene, handler det egentlig ikke mest om at turneringene nå bare er en venting på tittelkampen?
I Toronto var verken Sinner eller Alcaraz med. Så man kan vel si at det var en turnering der mesterskapsbeltet ikke stod på spill, for å snakke i UFC-språk.
Her i Cincinnati er både Sinner og Alcaraz med, og har turneringen da egentlig ikke mest bare vært en venting på tittelkampen? De har blitt så vanvittig overlegne at en slik turnering, frem til finalen, bare handler om hvorvidt en av dem kollapser fullstendig eller ikke. Det handler ikke om hvorvidt noen kan utfordre dem. For det finnes ingen. Det finnes bare deres eget nivå, der de ikke engang trenger å være på sitt høyeste nivå, knapt nok på et greit nivå, for å nå finalen. De må bare unngå å kollapse. Da går de til finalen.

Atmane sto for enda en helt utrolig innsats da han fikk Sinner ut i en tiebreak i første sett. For en prestasjon, både i går og i turneringen som helhet fra ham. Gøy at han fikk avslutte med kanskje sin aller beste kamp i turneringen også, selv om verken det eller noe annet hadde vært nok.

Zverev kjempet godt imot, men varmen gjorde det litt vanskelig for ham, så han kunne ikke utfordre selv om Alcaraz leverte enda en innsats som kanskje ikke direkte var på hans toppnivå, men kanskje litt under hans generelle nivå. Det har vært muligheter for de andre å presse og slå Alcaraz i denne turneringen, men igjen, det holder ikke engang at han spiller dårlig. Han må spille dårlig samtidig som en annen presterer langt utover det han normalt gjør – da kan han tape. For Sinner er det annerledes. Han må fullstendig kollapse, helst fysisk, for at han skal kunne tape.

Hva er det jeg driver med? Står jeg og sparker gjentatte ganger på en åpen dør?
Litt kanskje. Men jeg prøver nok å forklare for meg selv hvor vi har havnet. At man må ha en annen innstilling til turneringene. At det ikke finnes noen spenning rundt hvordan det skal ende. Det kommer til å ende med en tittelkamp, og at alt handler om oppladningen til den. Slik har det ikke vært før i tennis, men nå er det sånn, og det må vi vel kunne tilpasse oss til, ikke sant? Jeg synes det.

Tittelkampen spilles i morgen mandag i Cincinnati. Jeg får det til at den burde begynne rundt klokken 23 vår tid.