Slik tenker jeg før Roland-Garros
Mens jeg sitter og ser Zverev slite i Hamburg, kan jeg like godt ta meg tid til dette også. Å lufte noen tanker før trekningen til Roland-Garros kommer i morgen. For når trekningen først er ute, pleier fokuset å bli ganske snevert. Kanskje ikke det jeg synes er aller morsomst, men selvfølgelig – nødvendig. Det finnes jo fortsatt folk som sier ting som at trekningen ikke spiller noen rolle, man må slå alle uansett. Jeg lurer på om Kristian Karlsson på det svenske bordtennislandslaget er enig i det, etter å ha spilt en dritbra kamp i tredje runde av VM tidligere i dag – men likevel blitt totalt overkjørt av verdenseneren Lin Shidong. Med en annen trekning kunne det kanskje blitt litt morsommere enn bare tredje runde der. Bare ett eneste irrelevant eksempel, men poenget er dette: Trekninger har enorm betydning. Og årets Roland-Garros blir ikke noe unntak – selv om man må si at med den seedingen vi får, så ser det ut til å bli i det minste relativt rettferdig.
Seedingen, ja. Den blir slik:
1, Jannik Sinner
2, Carlos Alcaraz
3, Alexander Zverev
4, Taylor Fritz
5, Jack Draper
6, Novak Djokovic
7, Casper Ruud
8, Lorenzo Musetti
9, Alex de Minaur
10, Holger Rune
11, Daniil Medvedev
12, Tommy Paul
13, Ben Shelton
14, Arthur Fils
15, Frances Tiafoe
16, Grigor Dimitrov
17, Andrey Rublev
18, Francisco Cerúndolo
19, Jakub Menšík
20, Stefanos Tsitsipas
21, Tomáš Macháč
22, Ugo Humbert
23, Sebastian Korda
24, Karen Khachanov
25, Alexei Popyrin
26, Alejandro Davidovich Fokina
27, Denis Shapovalov
28, Matteo Berrettini
29, Brandon Nakashima
30, Félix Auger-Aliassime
31, Hubert Hurkacz
32, Giovanni Mpetshi Perricard
Det er selvsagt viktig å være topp-4 og særlig topp-8. Man kan godt argumentere for at Fritz som fjerdefrøet innebærer en viss risiko for skjevhet. Samtidig er det motsatt på topp-8: at Ruud og Musetti akkurat sniker seg inn som kvartfrøede gjør at det hele blir mer rettferdig. Alt i alt – en god seeding. Eller vel, god og god. Seedingen følger jo rankingen, så den er alltid «rettferdig», men denne gangen gjør ikke rankingen noen sprell som forstyrrer seedingen.
Hvor finner man da spillerne man helst vil unngå?
Berrettini, selvfølgelig – selv om han snart må vise noe igjen hvis vi fortsatt skal tro han er mye bedre enn rankingen hans. Cerundolo ville jeg heller ikke vært spesielt gira på å møte tidlig. Og så er det jo forskjell på å få de Minaur, Rune eller Medvedev kontra å få Tiafoe i åttedelsfinalen. Ikke fordi Tiafoe kommer dit, men dere skjønner.
Men – det var seedingen. Og det var jo ikke det vi egentlig skulle gjøre her. Å ramse opp data. Det finnes vel AI-er til det nå for tiden, tenker jeg. Å høre hva jeg synes, derimot – det finnes det ingen forbanna AI for. Dessverre. Den AI-en skulle jeg gjerne hatt tak i. Selv om det kanskje ikke er så lenge til. Hva vet jeg. Jeg pleier å si at om noen år er det ikke lenger det verste du kan gjøre å stjele noens pommes frites eller godteri – eller å rane noen, for den saks skyld. Men å slette minnet til AI-en din – da snakker vi total katastrofe.
Så – skal vi snakke om Roland-Garros, kanskje?
Kampen mellom Sinner og Alcaraz er selvsagt vanskelig å komme utenom.
For noen måneder siden skrev jeg et spelltips på at Sinner kom til å vinne. Oddsen da var fantastisk. Den oddsen hadde fortsatt vært fantastisk i dag. Men det er Alcaraz som nå er klar oddsfavoritt, og jeg synes ikke det er urimelig etter kampen i Roma på søndag. Selv om jeg kanskje ikke synes han burde være så klar favoritt som han er.
Og Djokovic?
Han spiller i Genève i kveld. Uten Murray. De har skilt lag. Nå er det den tidligere double-spilleren Dusan Vemic og noen serbiske kompiser som skal hjelpe Djokovic. Jeg tror det er bra for ham. Han trenger kanskje ikke noen som kommer inn og roter til ting – han har som regel spilt best når det bare er kompisene rundt ham. Men at han skal regnes med i Roland-Garros? Jeg tror ikke det.
Zverev er i ferd med å tape mot Muller i Hamburg. Det ser ikke bra ut. Han er virkelig ute av form. Så når man skal vurdere hans sjanser, må man ha det i bakhodet.
Jeg kommer nok tilbake til Ruud og Musetti. Det er de to jeg ser som utfordrerne – men de er, som sagt, bare kvartseedet. Og jeg vil si at de nok ikke kan slå verken Sinner eller Alcaraz, så lenge de to spiller som de skal. Kort sagt – Ruud og/eller Musetti kan kanskje snike seg til en mulighet hvis den byr seg, men de klarer det neppe på egenhånd.
Roma var den beste turneringen jeg har sett i manns minne. Eller ja, så langt tilbake som minnet mitt rekker, i hvert fall. Jeg synes mye taler for at Roland-Garros kan bli den beste Grand Slam-turneringen på lenge. Vi får se om jeg har rett. Jeg pleier jo å ha det.
Trekning i morgen. Da kommer neste innlegg. Selvfølgelig.
Teksten er en oversettelse av Sveriges største tennisblogg, som ligger på TVmatchen.nu, vamosrafa.se.