Før onsdagens spill i Stockholm Open

Før onsdagens spill i Stockholm Open – joda, vi skal nok komme dit. Men det er vanskelig å ikke nevne forestillingen som utspilte seg i går kveld.

Jeg skrev før kampen at det nok var like greit at jeg ikke skrev så mye om oppgjøret mellom Elias Ymer og Mikael Ymer. For gjør jeg det, ender jeg bare før eller siden opp med å si hva jeg egentlig mener om dem – og det gjør ikke kampen morsommere for noen.

Hvor begynner man?
Mikael Ymer kjempet ikke. Ikke fra starten. Ikke midtveis. Ikke til slutt. Han visste at han ikke kom til å vinne kampen. Om han var skadet eller om det var noe annet, vet nok bare han selv. Og jeg tror egentlig alle merket det. Har man noen gang hørt et fullsatt Kungliga Tennishallen være så stille? Og så spørrende. I den andre halvdelen av kampen reagerte ikke publikum engang når en av dem slo et bra slag. For alle forsto at dette ikke var en ordentlig kamp. Jeg har sett mange tenniskamper, og jeg skal ikke påstå at dette var en av de merkeligste jeg har sett – men det var i hvert fall veldig, veldig rart.

For en gangs skyld har jeg ikke engang et godt forslag til hva det handler om. Jeg har ingen anelse om hvordan Mikael Ymer tenker. Jeg kjenner ingen som kjenner ham. Han beveger seg i litt andre kretser, tror jeg. Men ser man på hvordan det har gått for ham i år etter at dopingutestengelsen tok slutt – så virker det kanskje ikke som han egentlig ønsker å spille tennis. I hvert fall ikke nå.

Så begynte Elias Ymer å gråte. Det var ikke på ordentlig, men han stilte seg foran TV-kameraet og holdt et håndkle foran ansiktet. Etter en liten stund så han at han sto litt i kameraskyggen, så han snudde seg mot kameraet igjen for at det virkelig skulle synes. I intervjuet etter kampen fortalte han om "alt familien har gått gjennom, og at dette var mer enn en tenniskamp". Ja, hva vet jeg. Folk føler forskjellige ting. Men det er litt vanskelig å få det som skjedde i går kveld til å henge sammen. Jeg tror heller ingen andre fikk det til å henge sammen, om jeg skal være helt ærlig. Og det er vel derfor disse to brødrene har havnet i en slags kategori som Sveriges minst likte idrettsmenn. Jeg merket det tidlig, men nå tror jeg nesten alle har merket det. Det er liksom ingenting ekte og oppriktig rundt dem. Alt virker som planlagte skuespill. Og de er ikke spesielt gode til det heller. Det ser sjelden troverdig ut.

Elias Ymer videre uansett, akkurat som Berrettini, Cilic og Etcheverry gikk videre i går.

Nå synes jeg vi kan gå over til dagens kamper.

Det er en doublekamp klokken 12, men den kommer nok ingen til å se, og den sendes ikke av SVT. Vi skal nok være glade for at SVT i det hele tatt sender alle singlekamper herfra Stockholm Open. Lag-EM i bordtennis pågår, der SVT har rettighetene, og som vanlig er det litt oppstyr i bordtennismiljøet fordi SVT bare sender Sveriges kamper – mens alle andre kamper er blokkert i Sverige på YouTube, der de ellers er gratis å se i de fleste land.

Sonego mot Fery åpner dagen. Sonego er en god spiller på ATP-touren. Fery har kjempet i noen år og begynner å bli brukbar på Challenger-touren, men dette nivået er for høyt for ham. Siste kamp i første runde, den der.

Så Korda mot Majchrzak – og Korda så vel ikke akkurat gnistrende ut mot Popyrin, gjorde han vel? Han skal være klart bedre enn Majchrzak, men jeg er ikke helt overbevist om at han leverer i dag.

Så kveldspasset, og man holder fast ved den sene starttiden. Vi får se om publikum blir sittende for å se den siste kampen i kveld hvis den først starter rundt klokken 21. Cilic mot Ruud. Cilic slo Budkov i går og så helt grei ut, men ikke mer enn det. Ruud er svak på hardcourt og innendørs, men jeg tror likevel han har en god sjanse her, for jeg synes ikke Cilic så spesielt bra ut i går.

Og så Shapovalov mot Borg til slutt. Klasseforskjellen er ikke liten. Det som kanskje redder Borg litt, er at Shapovalov er en servespiller som ikke bryter motstandere så ofte. Så sifrene trenger ikke bli så store – men forskjellen, den er der.