Før onsdagens spill i Paris Masters

Det var et morsomt sitat uansett fra Medvedev etter seieren mot Munar i går. Man skal nok ta det Medvedev sier med en klype salt. En stor klype. Det meste er himmel eller helvete for ham. Sjelden noe midt imellom. Men uansett. Ved nettet etter kampen i går ba han Munar om unnskyldning med forklaringen at det bare er én gang i året han spiller sånn. Veldig treffende, synes jeg, for hele sporten tennis. Man spiller nesten aldri bra. Det handler om å være god nok når man ikke spiller bra, og det er nettopp det de beste spillerne generelt er så utrolig gode til. Bare å se på han som har vunnet mest gjennom tidene, Djokovic. Jeg vil si at han nesten aldri har spilt bra. Han har bare hatt et uvirkelig høyt normalnivå. Vil man se klippet med Medvedev, kan man gjøre det i vår Facebook-gruppe Tennisen, men nå har jeg jo allerede fortalt om det, så hvorfor skulle man se det nå? Ikke vet jeg.

Resten av gårsdagens kamper endte slik.

Første runde

Andre runde

Felix er den, jeg husker ikke helt, men jeg tror det sto etter kampen at han er den som har vunnet flest kamper innendørs de siste årene totalt sett. Det kan godt stemme. Det jeg vil si, er at det etter hvert sjelden snakkes om hvilke spillere som er innendørsspesialister. For innendørstennis er kanskje nå det mest spesielle underlaget. Der forholdene skiller seg mest fra de andre underlagene. Spesielt her i Paris, hvor man har tatt med seg det trampolineaktige underlaget fra Bercy-hallen og lagt det inn her i den nye hallen.

Apropos hallen. Stor hall. Det snakket vi om i går. Og denne oppsettet, der de to største banene ligger i samme hall så å si – jeg synes det er smart, og jeg synes det gir en god følelse. Og kanskje mest av alt: det gjør det enkelt for publikum. Lurer på hva tilskuertallet var på kampene på Bane 1 i går. Det var nok ganske høyt, for å si det sånn.

Vanskelig å ikke nevne at Alcaraz tapte. Jeg tror det finnes noen forklaringer. Den kanskje viktigste er vel at jeg tror disse oppvisningsturneringene som spillerne blander inn nå for tiden, gjør at de beste mister litt av grepet. En Masters-turnering blir liksom ikke så viktig for Alcaraz. Så er det mulig at denne typen innendørsunderlag ikke passer ham. Og så må det vel sies: Alcaraz gjør ofte sånn. Spiller på halv maskin, og så vinner han til slutt. Men i går hadde han litt marginene mot seg i tredje sett, og da kan det selvfølgelig gå galt. Men mest av alt tror jeg ikke Alcaraz bryr seg så mye om å måtte spille mot Sinner i sånne turneringer. Det er bedre for ham å spare det til større turneringer der han bryr seg mer.

Det ble mye etterprat det der. Jeg kunne kastet inn et knippe andre kamper også, men nei, nå får vi heller ta for oss dagens kamper i stedet.

Center Court

Gjenkampen fra finalen i Shanghai først ut. Vacherot var overraskende god mot Lehecka i første runde her, må jeg si. Det er kanskje bare jeg som ikke skjønner det. Kanskje han er i ferd med å ta over tennisverdenen likevel, Vacherot.

Ganske greit for Zverev. Ganske greit for Sinner. Det var litt morsomt på mandag da Michelsen sto og slo racketen i gulvet til den gikk i fliser, samtidig som Bergs hoppet rundt og feiret seieren sin. Likevel roet de begge seg og takket hverandre sportslig ved nettet etter kampen – bare et sekund senere, altså. Det så morsomt ut.

Apropos sportsånd. Bublik og Popyrin takket ikke hverandre etter kampen sin på mandag. Ikke helt vanlig kanskje. Bublik mot Moutet i kveld – det der kunne bli bra. Og så, dere vet det nå: bråkmakere har en merkelig evne til å komme overens med hverandre, men ellers – to av tennisens mest uregjerlige spillere mot hverandre, med hjemmebane for Moutet. Det kan bli ganske festlig. For øvrig to av de mest forbedrede spillerne det siste året, de to.

Fonseca er på vei inn i verdenstoppen nå. Er han allerede bedre enn Khachanov? Han burde nok egentlig være det.

Bane 1

Dimitrov–Medvedev skiller seg virkelig ut. Det føles som en kamp som normalt ville vært på Center Court, men man har en tendens til å plassere hjemlige spillere der i denne turneringen, og det er vanskelig å si noe på det.