Før mandagens spill i ATP-sluttspillet

Ikke så mye å si om gårsdagen i Torino, eller hva? Jeg synes det gikk veldig mye etter planen. Alcaraz vant enkelt, men ikke uten litt trøbbel selvsagt, og så duret kveldskampen bare videre, føltes det som. Det føltes hele veien som at Zverev kom til å vinne, men det var jo jevnt, og Shelton burde ha vunnet det andre settet. Utrolig svake innbyrdes tall mot toppspillerne, Shelton, og det kan man kanskje forstå. Jeg synes han blir litt avslørt når ballen er i spill.

I dag er det den andre gruppen som skal i aksjon, og her har vi dagens kampoppsett.

Dobbel først. Definitivt to av parene som kunne vunnet sluttspillet der, men på den andre siden kan vel alle doublepar det. Det er ikke noe par som skiller seg ordentlig ut, for å si det sånn.

Så er det Musetti–Fritz som første singlekamp. Det skulle jo egentlig vært Djokovic–Fritz, så Fritz er nok ganske fornøyd med denne motstanderen. Selv om han gjennom årene har hatt det litt tøft mot Musetti, om enn ikke på hardcourt – tapene har kommet på grus og gress. Vanvittig blanding av underlag for Musetti, egentlig. Grusspiller, med gress som nest beste underlag. Uvanlig. 3–2 til Musetti innbyrdes i alle fall. Det betyr noe. Underlaget er ikke overdreven raskt her i Torino. Fritz er kanskje ikke i sin beste form. Det finnes absolutt en slags sjanse for skrell, men totalt sett synes jeg Fritz skal være klart bedre enn Musetti på hardcourt.

Så kveldsøkten. Litt artig med doubleparene forresten. Cash/Glasspool er verdensener, og Heliovaara/Patten er verdens toer. Hva som er artig med det? Jo, Cash og Patten kom ut fra college samtidig for noen år siden og spilte sammen. De begynte å vinne med en gang på Challenger-touren og tok seg så raskt opp på ATP-touren. Der var de et helt ok par, men aldri i nærheten av toppen. De gikk hver sin vei og spiller nå sammen med hver sin makker som kanskje ikke alltid har virket som noen opplagte verdensstjerner gjennom årene. Glasspool har vært ok. Heliovaara hadde store problemer med å henge med for noen år siden og spilte innimellom nettopp med Glasspool, der de var rangert på et nivå hvor de kjempet for å holde seg på ATP-touren. Hva som er artig med dette? Tja, jeg vet ikke. Det er i alle fall en historie. At fire ikke helt vellykkede spillere har fått det til å stemme i to par som er best i verden akkurat nå. Kanskje sier det også noe om det fryktelig lave nivået i double, hva vet jeg.

La oss heller snakke litt om singlekampen. Sinner mot Felix. De møttes jo i Paris for en uke siden. Felix hang egentlig ganske bra med der, men det føltes vel ikke akkurat som om han var særlig nær, eller? Det synes i alle fall ikke jeg. Kommer han til å være nær i kveld? Neppe. Sinner er for øvrig storfavoritt til å vinne sluttspillet ifølge oddsene. Det er sikkert riktig. Han er litt mer stabil enn Alcaraz, og som vanlig: Hvor lyst har egentlig Alcaraz til å vinne sånne turneringer?