Før mandagens kamper i Roland-Garros

Det skjedde ikke så mye i går, eller?

Med mindre man spør Alcaraz, selvfølgelig. Jeg vet ikke om han selv skrev det på sosiale medier eller om det var et sitat, men jeg så det delt i vår herlige Facebook-gruppe «Tennisen». Han mente i hvert fall at han og Shelton hadde «løftet nivået til det aller høyeste». Hvis det jeg så fra den kampen var toppnivå, vet jeg ikke helt om jeg vil være med lenger. Jeg har litt vanskelig for dette med idrettsutøvere som liksom alltid må mene noe. Det er klart, hvis man aldri mener noe, blir det fort kjedelig – men må Alcaraz alltid selv forsøke å fremstille alt som spektakulært? Jeg synes egentlig ikke det. Jeg mener det er noe andre får vurdere.

Det var kanskje litt spektakulært i tiebreaket i første sett da Alcaraz kjempet. Det gjorde han ikke gjennom resten av kampen. Men da han kom under i det tiebreaket, forsøkte han virkelig – og Shelton ga bra motstand. Ellers handlet det mest om at Alcaraz ikke ville gjøre det som krevdes for å vinne komfortabelt. Det var nok rett og slett for kjedelig for ham.

Det skulle være Musetti mot Rune som skilte seg ut i går – og litt gjorde det kanskje – men oppsummert ble det vel ikke helt som vi hadde håpet?

Jeg synes Rune hadde sine sjanser i første sett. Han var litt bedre i spillet, han brøt tilbake to ganger, men han klarte aldri å ta kontrollen. Så tok han det andre settet i stedet, men det var fortsatt ikke spesielt bra. Da Musetti så løftet seg, hadde ikke Rune noe å svare med. Det må være en liten skuffelse for Rune. Hadde han spilt på toppnivå, hadde han alle muligheter til å vinne kampen, men det klarte han ikke. Kampbildet lå der for ham – det var eget nivå som ikke var godt nok. Musetti hadde ingen stordag, men vant likevel.

Tiafoe vant enkelt mot Altmaier. Altmaier hadde sjansen til å serve hjem tredje sett, men feilet. Sterkt av Tiafoe å bryte tilbake der. Og selv om han har hatt en ekstremt enkel vei gjennom denne turneringen, må man virkelig beundre evnen hans til å gripe mulighetene. Han er en av de spillerne hvor formen egentlig ikke betyr så mye – det er mulighetene som avgjør. Har han tøffe loddtrekninger og små sjanser, spiller han som regel dårlig. Men åpner det seg, som her i Paris, da er han der og stikker fram nesa hver gang.

Og så vant Paul enkelt mot Popyrin i en ganske søvnig affære. Jeg vet at Popyrin er bedre enn jeg gir ham æren for – men helt ærlig, jeg synes ikke han er bedre enn det han viste i går. Bevares, han er jo åpenbart det, siden han er så høyt rangert, men i går var det ikke bra.

Alcaraz mot Paul og Musetti mot Tiafoe i kvartfinalene i nedre halvdel. Det ligger vel til rette for Alcaraz mot Musetti i semifinalen, gjør det ikke?

La oss se på dagens fire siste åttendedelsfinaler.

13:00 Zverev–Griekspoor

Man kan ikke klage på trekningen hvis man får Griekspoor i en åttendedelsfinale i en Grand Slam, og Zverev leder 7–2 innbyrdes. Det burde ikke være noe som plager ham. Men hvis man har sett noen av kampene deres, så ser man at Griekspoor kanskje ikke er en spiller han trives helt med. Det er ikke noe spesielt i spillestilene, det er bare sånn det er. De møttes bare for noen uker siden i München, hvor Griekspoor hadde skikkelig taket på Zverev – men som ofte før klarte Zverev å sno seg unna.

Uansett – jeg synes kampen er mer åpen enn det kan virke ut fra ranking og statistikk.

16:00 Djokovic–Norrie

Djokovics trekning så bra ut på forhånd, og den har bare blitt bedre.

Norrie er på vei opp igjen, men fra et veldig lavt nivå. Han er nummer 81 i verden akkurat nå. Det er ikke som om han er på vei tilbake til topp 10 – han prøver bare å holde seg inne på ATP-touren.

Norrie tok et sett fra Djokovic i Genève for noen uker siden, men det var ikke rettferdig – Djokovic var helt overlegen.

Djokovic leder 5–0 innbyrdes, og jeg vil si at det ikke finnes noe i Norries nivå eller spillestil som bekymrer Djokovic.

Et halvt seriøst forsøk, og Djokovic går videre.

18:00 Draper–Bublik

Sterkt av Bublik å komme hit. Han har noe de fleste spillere rundt 60. plass mangler – han har en annen kapasitet. Ofte er han dårligere enn rankingen tilsier, men når han først får det til og klarer å fokusere litt, da kan han nå en åttendedelsfinale i en slam. Det kan ikke de andre rundt ham på rankingen.

Nå møter han Draper, og møter man Draper, kan man alltid håpe at han blir skadet eller sliten. Han har mange sånne kamper i løpet av året der han ikke får vist hva han egentlig kan. Det som taler imot at det skjer i dag, er at Bublik ikke akkurat er kjent for å slite ut motstandere fysisk.

Det er klasseforskjell her. Draper vinner så lenge kroppen holder.

20:15 Sinner–Rublev

Rublev er en av flere som har hatt en tung periode, men som nå viser fremgang i denne turneringen. Norrie og Bublik er to andre.

Rublev er ute av topp 10. Veien tilbake blir nok krevende, men det er positivt at han holder seedingen og har nådd åttendedelsfinalen.

Sinner leder 6–3 innbyrdes – men det må tolkes riktig. De fem første møtene kom mens Rublev var den bedre spilleren, og likevel ledet Sinner 3–2. Siden har Sinner vært klart bedre, og Rublevs eneste seier siden den gang kom i Canada da Sinner ikke var i form.

Tallene lyver. Dette er en motstander som passer Sinner ganske bra. Rublev bidrar til tempo og gir ham det kampbildet han helst vil ha. Rublev er god til det, men det gjelder for Sinner å holde nivået oppe. Har han en skikkelig dårlig dag, kan det bli vrient – men en normal dag, så vinner han ganske greit.