Før de to første kvartfinalene i Roland-Garros

De to første kvartfinalene spilles i dag i Paris, men først må vi så klart snakke om det som skjedde i går.

Det er vanskelig å ikke begynne med det som fortsatt sitter i minnet: Sinners totale overkjøring av Rublev. Og Rublev var ikke dårlig. Man sier kanskje for ofte at noe er det sykeste man har sett, men jeg har sett lignende før. Likevel – det er ikke mange spillere man har sett være oppe på det nivået. Og jeg vil legge til at Sinner så sånn ut i Roma også. Da endte det med at han så ganske liten ut i finalen mot Alcaraz og bare tapte. Men jeg tror at slike prestasjoner bringer Sinner nærmere det å kunne prestere like godt også mot Alcaraz. Han venner seg til det nivået. Mens Alcaraz hele tiden må hente det frem når han skal møte Sinner. Jeg tror Sinners modell er mer bærekraftig på lang sikt, men man kan ikke nekte for at Alcaraz sin modell har fungert bedre hittil.

Det er kanskje ikke unikt å spille så bra mot den typen motstand, men det som er spesielt med Sinner er hvordan han klarer å spille på et så høyt nivå samtidig som det ser ekstremt trygt og kontrollert ut. Han holder maksimal lengde og trykk og slår knallharde vinnere – men det ser ikke sånn ut. Det ser ut som om han bare slår transportslag, alt ser så rolig ut. Når andre spiller på det nivået, ser det ofte ut som «i dag funker alt – vi får se i morgen». Med Sinner føles det som han har lært seg å spille slik, og at det ikke er noe spesielt.

Nå blir det nesten litt hånlig, men skal vi sammenligne med Djokovic? Han slo Norrie enkelt, men han så ikke ut som Sinner. Jeg synes Djokovic virker i bedre fysisk form enn på lenge, og jeg tror absolutt han kan dra Sinner eller Alcaraz ned på sitt nivå og slå dem i en viktig kamp. Men det er bare å innrømme det: Djokovics spillestil – det er ikke gammeldags tennis, men spillet utvikler seg hele tiden, og Djokovic har aldri sett ut som Sinner gjorde i går. Det er forskjellige måter å spille på, men jeg tror Federer og Nadal kan være glade for at de la opp da de gjorde, for Djokovic får nå på slutten av karrieren kjenne på hvilket nivå de andre har steget opp til. Og det blir kanskje vanskelig for ham å sitte i gyngestolen og påstå at han var bedre enn alle – for han får kjenne på det nye. Som han kanskje ikke hadde klart å håndtere, selv da han var på sitt beste.

Vi har snakket mye om gårsdagen, men vi har ennå ikke nevnt Bublik. Det kan være fordi jeg ikke heier noe særlig på ham, så jeg er kanskje ikke best egnet til å skrive om seieren hans over Draper. Men jeg gir deg min versjon, som vanlig.

Bublik har utrolige ferdigheter. Serven hans er, når han vil, blant de beste. Hadde han vært litt smartere med servingen, kunne han vært en av de aller beste serverne.

Han har mye ballfølelse og teknikk som kunne gjort ham virkelig god også i grunnspillet. Litt mer smartness i spillet, og han kunne vært komplett. Man kan sammenligne med Zverev – en stor fyr med en god serve og bra grunnspill.

Og Bublik har personlighet. Kanskje litt for mye av det, for han virker ikke å vite helt hvordan han skal være. Han prøver ofte å være det han tror folk vil at han skal være i enhver situasjon, og det blir litt mye. Som etter kampen da han holdt en slags tale for publikum og sa at dette var hans største øyeblikk noensinne. Da tenker i alle fall jeg: Hvis det er så viktig for deg å vinne tenniskamper – hvorfor prøver du ikke oftere i vanlige turneringer?

Jeg sliter med å få sansen for Bublik. Sånn er det.

Draper er en av de vanskeligste spillerne å lese.

På en måte er det ikke rart han taper slike kamper – han er ikke en typisk topp-10-spiller. Men samtidig har han levert resultater den siste tiden som støtter opp om rankingen hans. Han kommer trolig til å være nummer fire i verden på mandag. Det er ganske vilt. Men det får være en annen diskusjon.

Stor overraskelse av Bublik, og jeg må innrømme at jeg ble imponert over servingen hans på slutten. Han reddet flere breakballer da Draper var på vei til 5–5 i fjerde sett. Hadde Draper brutt der, kunne han fort snudd kampen. Men Bublik traff på alle servene, og Draper fikk ikke mulighet til å ta dem.

Griekspoor ga opp mot Zverev. Jeg rakk ikke engang å sette på kampen før den var over, så der har jeg ingenting å si.

Så til dagens to første kvartfinaler. I morgen blir det Sinner–Bublik og Zverev–Djokovic.

15:00 Musetti–Tiafoe

Europa mot USA i dag, og jeg tror det kan bli tøft for amerikanerne. Men to amerikanere i kvartfinale i Roland-Garros – det er meget sterkt.

Tiafoe leder 3–2 i innbyrdes oppgjør, og det gir mening. Musetti sliter mot spillere som ikke lar ham få rytme i duellene. Tiafoe har til og med slått Musetti på grus, riktignok på challengertouren i 2020. Deres eneste møte på grus på ATP-nivå var i Roma i 2023 – tresetter det også.

Man kan se dette fra to sider.

Lottningen er ekstremt god for Musetti. Å møte Tiafoe i en slam-kvartfinale er bra. Å møte ham i en slam på grus er enda bedre.

Men stilmessig passer det ham dårlig. Musetti trenger å spille sitt spill, og hvis Tiafoe klarer å få kampen inn i et rotete mønster, er det ikke bra for Musetti. Der er Tiafoe mye bedre.

Nå høres det ut som jeg tror Tiafoe vinner. Det gjør jeg ikke, men jeg tror sjansen for skrell er høy – høyere enn den burde vært.

20:15 Alcaraz–Paul

Dagens kvartfinaler er egentlig ganske like. En spiller er klart bedre enn den andre, men det finnes faktorer som gjør det mindre opplagt.

Paul er egentlig ganske middelmådig – vanskelig å si om en som nesten er topp-10 – men det er ikke spillet hans som har brakt ham dit. Det er en blanding av nivået rundt ham og hans mentale styrke. Han gjør alltid sitt beste og lar seg ikke stresse.

Han går inn i slike kamper som egentlig burde være umulige med samme innstilling som alltid. Og det er sjeldent. De fleste lavere rangerte spillere er slått før kampen begynner.

Paul har slått Alcaraz to ganger, begge ganger på hardcourt i Canada. Enda mer interessant: Han hadde Alcaraz på gaffelen i Wimbledon i fjor, og han presset ham på grus i OL – her i Roland-Garros.

Det er egentlig helt ulogisk. Alcaraz er så mye bedre enn Paul. Men på en eller annen måte klarer Paul å presse ham nesten hver gang. Det må man ha med i vurderingen.

Men det er også forskjeller.

Det finnes reelle, spillestilsmessige årsaker til at Musetti kan få trøbbel mot Tiafoe. Det gjør det ikke her. Paul inviterer til et åpent spill, akkurat det Alcaraz liker. Dette burde være perfekt for Alcaraz.

Jeg tror heller dette handler om Alcaraz’ generelle utfordring – som nevnt i starten. Når han ikke føler seg utfordret, senker han nivået. Kanskje han har undervurdert Paul før.

Hvis han er skjerpet i kveld, tror jeg han kan kjøre over Paul totalt.