Før åttendedelsfinalene i Paris Masters

Det er slik det var før. Full fart mandag til onsdag, og så en skikkelig fin torsdag med åtte åttendedelsfinaler. Enkelte ting kommer man nok aldri til å forstå, og at ATP tok livet av Masters-turneringene – det vil for alltid være en gåte. Det var så dumt at det ikke går an å prøve å forstå.
Men Paris finnes jo fortsatt, som et eksempel på hvordan det var i gamle dager. Da det var bra.

Vi skal selvfølgelig snakke opp åttendedelsfinalene, men først gårsdagens resultater.

Hva skal man egentlig kalle Sinner? Og hvordan føles det å møte ham? Det finnes liksom ingen måte å slippe unna på. Han skrur opp nivået med en gang, og så senker han det aldri. Jeg synes virkelig Bergs gjorde det veldig, veldig bra i går og vant faktisk en tredjedel av gamene. Eller om man vil – han klarte det som egentlig er målet mot Sinner. Han var litt bedre enn Sinner når han selv servet. Men å være litt bedre i egne servegame, det holder jo ikke helt. Da taper man 6–4, 6–2. Jeg holder Alcaraz som verdens beste spiller. Han ligger et lite hakk høyere, og når de to møtes, mener jeg Alcaraz er favoritt hvis kampen spilles i en Grand Slam-turnering. Men den maskinelle stabiliteten Sinner har – den er Alcaraz milevis unna. Riktignok finnes det noen fysiske sprekker i rustningen til Sinner, men spillemessig er han nå på et nivå der han nesten ikke kan tape mot noen andre enn Alcaraz.

Det var jo synd at Zverev ikke tapte. Han vant jo her i Paris i fjor, Zverev, og han har vunnet sluttspillet et par ganger. Når han er god, er han virkelig god innendørs – det går ikke an å nekte for – men det kan også bli litt som i går, der spretten i underlaget gjør at han kommer litt for langt bak. Merkelig egentlig. Han er verdens treer, Zverev, men det føles som om han ikke har vært ordentlig god på ganske lenge. Ikke noe topptegn for de andre kanskje.

Et par små overraskelser: Sonego slo Musetti, Altmaier slo Ruud for eksempel. Det gjør at åttendedelsfinalene i dag kanskje blir litt svakere likevel.

Det er vanskelig å avslutte praten uten å nevne Vacherot. Nå sier jeg det: gjør dere klare, alle dere jeg har sett skrive om hvor fantastisk han er den siste måneden. Jeg synes det ser så utrolig middelmådig ut. Han er nøyaktig, får ting til å henge sammen, gir ikke bort mye. Men altså... ja, nå er det jo ikke akkurat superspillere han slår. Han har hatt ganske greie trekninger, men hvis han fortsetter å levere slike resultater og etablerer seg som toppspiller, da må jeg vel spise hatten min.

Nå – dagens kamper.

Her har vi centercourten, og vi får se hvordan Vacherot står seg når han møter en som spiller på samme måte. Norrie gjør det samme: han kjemper, er nøyaktig – men middelmådig. Akkurat som Vacherot, men etter min mening rett og slett mye bedre enn Vacherot. Vi får se hvordan det ser ut. Jeg er spent på den kampen. Vacherot er knapp favoritt på oddsene. Jeg trenger vel ikke si at jeg synes oddsen på Norrie ser bra ut.

Supertrekning for Felix, som ikke har sett bra ut denne uka. Altmaier er i utgangspunktet svak på andre underlag enn grus, men det er et spesielt underlag her i Paris som ikke er så ulikt grus. Enkelte grusspillere klarer ofte å dra fordel av det, og Altmaier er nok en av dem. Men som sagt – et opplegg som passer Felix.

Det var ingen vennskapskamp mellom Bublik og Moutet. Det frisker opp når det fortsatt finnes idrettsutøvere som faktisk misliker hverandre. Bublik kan fort bli topp-10 innen et halvt år, det kan jeg love. Det... det er litt merkelig. Sikkert en god sjanse mot Fritz i dag. Han er bra nå, Bublik.

Jeg har nettopp sagt at Sinner ikke kan tape, og han står til 1,02 i dag. Men kanskje det likevel finnes noe i Cerundolo som kan bli en utfordring for Sinner. For Cerundolo har i det minste et spill som kan matche Sinner hvis det ikke går altfor fort – og det går jo ikke så raskt her i Paris. Men selvfølgelig: Sinner er sikrere enn Cerundolo og spiller i et tempo som er dobbelt så høyt. Da taper man sjelden.

Zverev som siste kveldskamp. Det burde han klare, men som vanlig – han pleier ikke akkurat å blåse bort motstandere som Davidovich.

Ikke så verst kamper på bane 1 heller. Faktisk veldig gode kamper. Man kan absolutt følge disse også – hele gjengen.

Da så. Vi er klare. Dette blir gøy.