Djokovic bedre enn ventet men langt fra nok

Da var vi framme igjen. Ved den finalen som kanskje ikke er det eneste, men det vi mest går og venter på nå for tiden. Det er ikke så fryktelig mye spenning under turneringene. Det er mest et spørsmål om det går som det skal eller ikke. Og denne gangen har det gått akkurat som det skal, egentlig uten så mange merkeligheter. Sinner og Alcaraz er framme. Tredje Grand Slam-finale på rad, og om vi tar de neste fem årene: hvor stor del av Grand Slam-finalene kommer de til å spille mot hverandre, tror dere? 50 %? Mer? Akkurat nå føles det som klart over 50 % i alle fall. Det må skje noe for at de ikke skal ta seg fram.

Den kampen skal vi selvfølgelig snakke opp, men ikke før i morgen.

Nå tenkte jeg at vi uansett skal nevne semifinalene, for helt verdiløse var de jo ikke.

Det jeg først og fremst synes er verdt å merke seg, er at Djokovic spilte såpass bra som han gjorde. Samtidig kunne man snu på det. Jeg tror Djokovic satset litt i går og prøvde å spille i et tempo som er noe høyere enn det han egentlig kanskje trives med. Til tross for at han spilte litt på sjanse, var han ikke særlig nær å kunne slå Alcaraz. Noe som vel sier litt om hvor umulig det faktisk er for ham å vinne noe nå. Fantastisk fasit ut fra hans forutsetninger at han gikk til semifinale i alle slams denne sesongen, men også litt talende. Tiden har løpt fra ham, og han er ikke lenger en del av de beste spillerne i verden. Derimot er han kanskje fortsatt best av de andre spillerne, noe som i seg selv er ganske utrolig. Hvis Alcaraz og Sinner ikke hadde kommet, så hadde Djokovic fortsatt vunnet ting.

Den andre semifinalen, ingen merkeligheter der. Sinner hadde litt fysiske problemer, som alltid. Han er skjør. Men det ordnet seg, og det var vel bare litt mageonde. Det kommer neppe til å henge med inn i søndagens finale.

Finale i morgen altså. Opptakt kommer før det.