Sesongen er over. I morgen sier jeg kanskje at den begynner igjen, hva vet jeg. For da starter Davis Cup-sluttspillet, som kanskje ikke er noe så mange bryr seg om lenger, men likevel, det er mange gode spillere med. Sinner er ikke med der, men Alcaraz er med.

Som fører oss inn på Sinner og Alcaraz, så det kan gå. Og det var jo litt av tanken med denne teksten. Det må jeg innrømme.

Hvis man på forhånd hadde gjettet hvordan finalen i Torino i går skulle bli, var det ikke akkurat slik man hadde gjettet?

Alcaraz var klart bedre enn han hadde vært tidligere i uka. Bare ikke helt god nok. Det var som om avstanden fra nivået han hadde ligget på tidligere i uka opp til nivået han nå måtte være på, ble litt for stor. Jeg tror han hadde trengt å varme opp med å kjempe i en annen kamp først for å klare å komme helt opp dit i går. Og nei, jeg spøker ikke. Jeg tror det er vanskelig for Alcaraz. Han er utrolig god til det å justere nivået sitt etter behovet. Møter han en som er skikkelig dårlig, kan han stille inn seg selv på Youtube-modus helt og holdent. Det vil si leke rundt og prøve å slå noen fine slag og lage noen fine poeng. Så hvis han møter en som er litt bedre, må han justere det der. Han må vri det til å legge litt mer alvor i det. Ikke for mye, men litt mer. Og når han møter Sinner, må han slå av den Youtube-funksjonen helt, men det er vanskeligere enn man skulle tro. Jeg synes man til tider i går kjente at han ikke helt hadde hodet med seg hele tiden, Alcaraz. For man skal vite dette. Når han har møtt og slått Sinner i de aller største kampene, har han til og med vært bedre enn Sinner når det gjelder taktikk og fokus. Slik var det ikke i går. I stedet var det en del slurv, en del dårlige beslutninger fra Alcaraz, og da gikk det ikke.

Sinner vant på at han er en proff hver dag, ikke bare på utvalgte dager i året. Alcaraz er selvfølgelig også det til en viss grad, men i slike kamper blir han forstyrret av at han ikke er like besatt av å vinne så enkelt og effektivt som mulig som det Sinner er. Sinner var hundre prosent forberedt på denne kampen. Det var faktisk ikke Alcaraz. Han hadde ikke spilt en skikkelig kamp for ham siden US Open-finalen for to måneder siden, og da er det ikke helt enkelt bare å skru på alt igjen. Jeg synes han gjorde det bra, men igjen, jeg tror han hadde trengt en forberedende kamp. Men slike finnes jo ikke. Det finnes ingen annen spiller som Alcaraz kan trene på å fokusere mot, så å si, for som jeg skrev i Facebook-gruppa vår Tennisen sent i går kveld. Har det ikke likevel blitt litt merkelig i tennisen nå?

For hvis man skal sammenligne med andre idretter. Hvor vanlig er det egentlig at to spillere blir omtrent dobbelt så gode som alle andre, uten at noen andre, bare litt, klarer å henge med i utviklingen? For det er sannheten. Zverev, Fritz, Rune, Ruud, Medvedev, Rublev, og alle de andre. Legg merke til at jeg ikke tok med visse spillere i den oppramsingen. For flere av spillerne som var med i sluttspillet her. De var med fordi de spillerne som har litt høyere potensial, snarere har blitt dårligere i tiden Sinner og Alcaraz har tatt steget opp på et nytt nivå, og det er det som har gjort det. For erstatterne, Felix, De Minaur, Musetti, Shelton og så videre. De er ikke engang gode nok til å kunne ta så mange større steg. For de er egentlig, helt grunnleggende, ikke gode nok til å være utfordrerne bak de aller beste.

Det spiller ingen rolle hvilken sammenligning man gjør. At to langrennsløpere er to minutter bedre enn alle andre hver gang i et renn. Eller at to sprintere er et halvt sekund raskere enn alle andre på hundre meter. Eller at to klubber spiller fem Champions League-finaler på rad mot hverandre uten å være i nærheten av å være truet. Det finnes ikke i noen andre idretter, og i de andre idrettene der det likevel til en viss grad finnes, sier man uten unntak at nivået i sporten er lavt og dårlig. At det er derfor det er så ujevnt. Og slik er det, dessverre. Nivået i tennisen er litt for lavt totalt sett akkurat nå. Men det blir på en måte sminket over av at vi har tidenes to beste spillere. Det å ha to tanker i hodet samtidig er noe av det vanskeligste som finnes, men det er nok det som må til for å forstå tennisen nå. Sinner og Alcaraz er fantastiske, ja. Men så rart er det ikke. Spillet utvikler seg alltid. At de andre ikke er bedre, det synes jeg derimot faktisk er direkte merkelig.

Hvordan var så kampen i går?

Veldig bra, god underholdning. Men det er vel også et problem med at disse to er så overlegne. Man vil alltid sammenligne med de beste kampene de har spilt mot hverandre, og på det nivået var ikke gårsdagens kamp.

Alcaraz er verdensener. Sinner er den beste tennisspilleren i verden akkurat nå. Men husk. Dette var ikke en Grand Slam-turnering. Alcaraz kommer nok til å være favoritt igjen i finalen i Australian Open om et par måneder.

For det må vi ta med oss. Ja, det er en kjedelig pause på drøyt en måned i tennisen. Men det er bare to måneder til neste skikkelige høydepunkt, Australian Open.

Storbritannia - Sveits